En samtale der vi møter en av de viktigste personene som lager Operahuset til hva det er. En person som spiller en viktig rolle i Operahusets historie og bidrar til opplevelsene, gjestfriheten og den inkluderende gastronomien. Sammen fortsetter vi å skape minneverdige øyeblikk – én middag, én fest og én opplevelse om gangen.
Denne gangen møter vi Malin Åsberg, arrangementsansvarlig
Hei Malin! Fortell oss litt om deg selv.
Jeg vokste opp i Vaxholm, men bor nå i Täby med mannen min, våre to barn og hunden vår. Restaurantbransjen har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Da jeg var 31, bestemte jeg meg for å videreutdanne meg innen møter og arrangementer. Jeg kom til Operahuset i løpet av min andre LIA-periode, men det ble aldri et internship. I stedet fikk jeg meg en jobb og sluttet i programmet for å begynne å jobbe her med en gang.
Du er arrangementsansvarlig ved Operahuset . Hva betyr det i praksis?
Jeg er ansvarlig på stedet under arrangementet. Før hvert arrangement planlegger jeg bemanning, koordinerer med kjøkkenet og sørger for at alt av drikke og materiell er på stedet. Under selve arrangementet er jeg kundens første kontaktpunkt og har også ansvar for teamet som jobber.
Hva er det morsomste og mest utfordrende med jobben din?
Den største utfordringen er utvilsomt timingen. Tempoet er veldig høyt, og alt må falle på plass til akkurat riktig tid. Vi kan ha flere arrangementer samtidig i huset, og da må jeg noen ganger være på flere steder samtidig.
Det hyggeligste er når servicen virkelig flyter. Når gjestene er i godt humør, teamet jobber sammen og kunden er fornøyd. Vellykket service og en fornøyd kunde går hånd i hånd.
Hvordan redder man en situasjon som er i ferd med å komme ut av kontroll?
Jeg kommer inn i en situasjon der jeg blir veldig rolig, men samtidig ekstremt tydelig. Ofte handler det om å samle gruppen og gi en kort peptalk: nå forbereder vi oss. Det kan være noen som blir akutt syk, eller kunden endrer noe midt i arrangementet. I så fall er det viktig å beholde roen og finne løsninger raskt.
Hva synes du er den viktigste detaljen som gjestene ofte ikke tenker på, men som utgjør en stor forskjell for opplevelsen?
Jeg pleier å kalle det «lull-lull». Belysning, blomster, stearinlys, gardiner som henger riktig. Alle de detaljene som kanskje ikke er merkbare når de fungerer, men som virkelig påvirker følelsen i rommet.
Hva var det som gjorde at du forelsket deg i bransjen i utgangspunktet?
Restaurantverdenen er så bred. Jeg ville gjøre noe nytt, samtidig som jeg beholdt det jeg elsker med bransjen: mat, drikke og service. Arrangementet var nært forestående og ga meg et nytt liv.
Hva skal til for å gjøre et stort arrangement for 300 personer personlig og varmt?
Planlegging – spesielt planleggingsflyt. Vi kan ta imot mange gjester, men det er avgjørende hvordan folk beveger seg gjennom huset og hvordan de kommer seg fra en del av opplevelsen til en annen.
Så kommer detaljene igjen. Lullen-lullen. Og servicen. Tross alt jobber vi med fester. Gjestene er her for å ha det gøy, og da skal vi ha det gøy med dem. Det skal være varme, personlighet og humor.
Hva synes du kjennetegner virkelig god hosting?
Varme og glede.
Hvordan ville kollegene dine beskrevet deg og din lederstil?
Barna og vennene mine ville nok ikke beskrevet meg som rolig – men det virker som om kollegene mine gjør det. Jeg elsker lister og er veldig praktisk. Jeg håper de ville sagt at jeg er tydelig og stødig når det blir tøft.
Finnes det et øyeblikk i løpet av en kveld hvor du vanligvis føler at «det er over»?
De av oss som har jobbet lenge i restaurantbransjen lever litt på de kjappe kickene. Ofte kommer kunden opp om kvelden og sier at alt går fantastisk bra. Det gir deg energi og gjør alt enda bedre. Noen ganger føles det som om månen er helt riktig og alt bare fungerer, og det er en fantastisk følelse.
Hva gjør Operahuset til et så spesielt sted for arrangementer og fester?
Lokalene, uten tvil. Jeg elsker dem. Café Opera Du kan lage alt fra middager og konferanser til store fester der. Jeg er nesten besatt av det lokalet.
Og Operaterrassen Selvfølgelig, med utsikt over Stockholm. Vi stockholmere er litt bortskjemte med det, men internasjonale gjester mister ofte kjeven når de kommer opp dit.
Hva er det merkeligste som har skjedd i løpet av en kveld du har måttet hanskes med?
Vi hadde med oss en seksjon fra et universitet. Middagen gikk akkurat som planlagt, og alle så ut til å ha det gøy. Plutselig går toastmasteren opp på scenen for å takke for kvelden, og hele rommet med 300 mennesker begynner å synge «The Staff».
Jeg hadde aldri vært på en slik fest før og forsto ikke hva som skjedde i det hele tatt. Sangen ble høyere og høyere helt til alle begynte å rope og klappe i takt. Jeg og hele serveringsteamet ble dyttet fremover mot scenen, og plutselig gikk alle gjestene ned på kne og sang en lovsang for oss. Etterpå ble vi alle ganske sjokkerte. Men det var veldig hyggelig!
Har du noen lidenskap utenom jobb?
Jeg er faktisk ganske dårlig på hobbyer. Men jeg tilbringer mye tid med familie og venner. Mange av barndomsvennene mine fikk barn omtrent samtidig som meg, så vi tilbringer mye tid sammen. Jeg liker å ha et hus fullt av mennesker.
Hva er ditt favorittsted i Operahuset ?
Café Opera .
Er det noen type arrangement du drømmer om å skape her?
Elle-gallaen hadde vært kjempegøy. Jeg elsker kreasjoner, mote og når folk virkelig gir alt.
Hvis veggene i Operahuset kunne snakke, hva tror du de ville ha fortalt deg?
Det er så mye historie i dette huset. Jeg skulle gjerne visst hva som skjedde her for femti eller seksti år siden. Alle menneskene som gikk gjennom rommene og alle historiene som aldri ble dokumentert.
Hvis du kunne invitere hvem som helst til et arrangement, død eller levende, hvem ville det vært?
Bestemoren min. Hun døde da jeg var tretten, og vi sto hverandre veldig nære. Jeg skulle gjerne ha sett at hun hadde møtt familien min og barna mine, og sett livet som ble til.
Hva gjør du de siste fem minuttene før gjestene kommer?
Jeg prøver å ta et øyeblikk for meg selv. Går gjennom hendelsen en siste gang, lander litt og fyller på vannflasken min.
Hva ville du gjort hvis du ikke jobbet på arrangementer eller restauranter?
Jeg drømte faktisk om å bli skuespiller. Jeg gikk på Calle Flygare teaterskole i flere år. Men så kom familielivet, og jeg måtte velge et yrke som kunne betale husleien. Så kanskje det ville ha vært skuespill.
Nevn et arrangement du gjerne ville vært gjest på.
Oscar-utdelingen.
Hva er din største superkraft?
At jeg er trygg når ting er veldig stressende.
Hvis du kunne ta med deg én ting fra Operahuset når vi stenger for oppussing, hva ville det vært?
En av de skikkelig gamle champagneflaskene fra vinkjelleren. Den burde være skikkelig støvete, litt slitt og full av historie.




